I 1931 tar general Maximiliano Hernández Martinez makten ved et blodig militærkupp. Han lover å opprettholde lov og orden ved å slå hardt ned på landarbeiderne. Året etter stormet bønder og landarbeidere storgodsene ved Izalco- vulkanen. Under opprøret ble omlag 300000 bønder massakrert, et av de største blodbad i i Latin- Amerikas historie. Stifteren av El Salvadors kommunistparti ( PCS ) Farabundo Marti ble henrettet som ansvarlig for opprøret. Den kompromissløse undertrykkelsen som fulgte blir kalt "Kirkegårdsfreden".
Folkelig motstand
Med ubetydelige unntak har El Salvador vært styrt av militærregjeringer. På landsbygda har dødsskvadroner sørget for at opposisjonen er blitt holdt under kontroll. Den første gerilja- organisasjonen ble opprettet i 1970 og på slutten av 70- tallet blomstret det opp flere folkelige revolusjonære motstandsbevegelser.. Den blodige undertrykkelsen fortsatte med økonomisk støtte fra USA og da sandinistene seiret i Nicaragua i 1979 økte USA den militære bistanden. På samme tid kom erkebiskopen av San Salvador, Oscar Romero, med krav om at de fattiges situasjon måtte komme på dagsorden og at hæren måtte stoppe den blodige undertrykkelsen.
I 1980 ble Romero, folkets talerør, skutt og drept mens han holdt messe i San Salvador. Det samme året gikk de fem største geriljabevegelsene sammen og dannet Farabundo Marti- fronten for nasjonal frigjøring ( FMLN ). I 1981 satte de igang en offensiv som skulle bli begynnelsen på en 12 år lang borgerkrig. Samme år grunnla major Roberto d´Aubuisson, en av de sentrale personene bak dødsskvadronene, det høyreekstremistiske partiet ARENA ( Nasjonalistisk- Republikansk Allianse ).
Borgerkrigen
Borgerkrigen skulle bli et blodig kapittel i El Salvadors historie. I perioden 1980-86 omkom ca. 60 000 mennesker, de aller fleste som offer for hærens utrenskningsaksjoner og terror fra dødsskvadronene. Geriljæn hadde bred støtte i folket, mens regjeringshæren var dårlig motivert og ustrukturert. Barnesoldater ble rekruttert i begge leire. USAs militærstrateger var sjokkerte over tilstandene i armeen, og president Reagan økte den militære bistanden, styrket luftforsvaret og stilte mer militær ekspertise og rådgivning til disposisjon. USAs strategi gikk ut på å utarme sivilbefolkningen for slik å frata geriljaen dens "fjell" –"Tøm vannet –fang fisken".
Fredsavtalen
Det ble gjort flere forsøk på fredsforhandlinger, men Reagans og regjeringens negative holdning, politiske mord og dødsskvadronvirksomhet hindret gang på gang enighet og konflikten varte ved.
I 1989 virket det som om ingen av partene kunne vinne krigen. Med løfte om å bringe fred til landet vant Cristiani og ARENA presidentvalget. Regjeringen godtok FMLNs forslag om fredsforhandlinger, men det tok tid før møtene kom ordentlig i gang. FMLN startet en kjempeoffensiv som kom uventet på motparten og de fikk større tyngde bak forhandlingskravene. Konflikten fikk for alvor internasjonal oppmerksomhet da dødsskvadronen Atlacatl brutalt likviderte seks jesuittprester, deres hushjelp og hennes datter. Bildene fra massakren sjokkerte hele verden over og det internasjonale presset økte. USA stilte seg omsider bak FNs og verdensopinionens krav om fredsforhandlinger.
16. januar 1992 ble den endelige fredsavtalen underskrevet i Mexico.Viktige punkt i avtalen var at alle soldater fra begge sider skulle få tildelt jord og hus. Dessuten skulle de tidligere sikkerhetsstyrkene erstattes med et sivilt politi. Militæret skulle aldri mer brukes mot befolkningen. En sannhetskommisjon skulle kartlegge og granske krigsforbrytelser, samt straffe de ansvarlige. FMLN ble anerkjent som politisk parti.
Da det første frie valget ble avholdt i 1994 vant ARENA. Det ble rapportert om omfattende valgfusk, og det var tydelig at demokratiet ikke kunne realiseres over natten. Da Calderón Sol ble satt inn som president innvilget han generelt amnesti for krigsforbrytere og satte dermed en effektiv stopper for sannhetskommisjonens arbeid. Hundre punkter i fredsavtalen ble også omgått. En omfattende privatisering ble også igangsatt.
Presidentvalget- 99
ARENA vinner presidentvalget med 52% av stemmene, mens FMLN oppnår 29%. Valgoppslutningen er på 32%. Folk her i El Salvador sier at den lave valgdeltakelsen skyldes at folk har mistet troen på politikerne. "Gane quien gane- siempre vamos a estar igual". ( Vinn den som vinner- det vil alltid være det samme ). "Prometen y no cumplen". ( De lover, men oppfyller ikke ). I tillegg er valgsystemet svært komplisert og gjør det vanskelig for folk å stemme.
Også ved dette valget ble det av internasjonale observatører rappportert om tallmessige avvik fra valgloven og det ble foreslått en rekke valgreformer for å gjøre valgprosessen mer rettferdig.
ARENA har nå hatt makten i landet siden –89 men FMLN har fremdeles troen på å gjøre det bedre ved neste korsvei.
Helene